KLAR. FERDIG: Jon Arne Hugudal starter ungene under klubbløp på Tynset. Denne torsdagen stilte 44 deltakere til start, og mange gikk flere distanser.

FOTO: REMI LAAKSO

HVA GIKK JEG PÅ? Iver Harsjøen gjør som alle andre skøyteløpere. Han er tidlig ute med å sjekke tiden, og svaret får han av Arne Inge Næss.

FOTO: REMI LAAKSO

GØY! Synne Moen Bredalslien (9), Oda Magrete Lund (9) og Cecilie Støholen (19) er faste på startstreken når det er klubbløp på Tynset.

FOTO: REMI LAAKSO

HARD KAMP: May Helen Hansson (12) og Synne Wiik Larsen (12) konkurrerer i klubbløp, og neste helg skal de delta i landsmesterskap på Geithus.

FOTO: REMI LAAKSO

KLUBBHUS-KOS: Jon Arne Hugudal og Tynset-gjengen koser seg i klubbhuset sitt mellom slagene på banen.

FOTO: REMI LAAKSO

TIDLIG PÅ'N: På Tynset trekker de ungene ut på isen fra de ligger i barnevogn.

FOTO: REMI LAAKSO

KALOSJER: Husker du? Skøytekalosjene, de som alltid ble borte i snøen i løpet av kvelden...

FOTO: REMI LAAKSO

FINE VARER: Klappskøyter er det nye i skøytesporten, men dette er dyr moro. Et slik par koster mange tusen kroner.

FOTO: REMI LAAKSO

SLIPING: Oda Margrete Lund (9) sliper sine skøyter.

FOTO: REMI LAAKSO

FINE BARNESKØYTER: Stive og varme sko for barn som vil prøve seg på skøytebanen.

FOTO: REMI LAAKSO

GAMLE DAGER: Det var en tid... Da det var storløp på Nytrømoen.

FOTO: REMI LAAKSO

GODTERI MÅ TIL: Torild Wiik steker opp fem liter vaffelrøre på klubbløp. Det må til.

FOTO: REMI LAAKSO

«Utlendingene sto også i kø for å være med i klubbløp på Stadion.»
Åge Dalby, Norges Olympiske Museum

«Det går an å gå fort på skøyter på Tynset også.»
Jon Arne Hugudal, Tynset IF


Denne helga samles verdens beste i skøytefamilien til messe i katedralen Vikingskipet på Hamar, det er meldt om fulle hus - og helt sikkert vekkes gode skøyteminner i en sådan stund. Som for eksempel minner fra klubbløp, på en eller annen bane, en eller annen onsdag, et eller annet sted; spenningen, knakingen av skøytestålet mot den oljeblanke isen, buljonglukta som kom drivende ned vekslingssiden, preppingen, slipingen, den strenge starteren, den lengste siste ytre, kalosjene som selvsagt ble borte i snøkanten, skrapelyden fra skyflene - og kanskje ei trøstepølse...



PÅ TYNSET STÅR UNGENE fortsatt i kø for å høre smellet fra startpistolen og sette av gårde nedover første langside. En torsdag i januar stiller de opp, 44 skøyteløpere, og går hundre meter, 500 meter og 1.000 meter - og tro ikke at de stiller opp kun til ære for fotografen. Nei da, slik er det hver torsdag - og er du fortsatt i tvil, så sjekk klubbens hjemmeside unosport.no.

Skøytesporten lever, den har overlevd til og med de mildeste vintre - selv om ekle varmegrader og regnvær vinterstid noen vintre tok et ekkelt nakkegrep om den nasjonale kulturarv, hurtigløp på skøyter.
Vårt alles kjære hverdagsarrangement, klubbløp på skøyter, finnes riktignok ikke lenger i hver en grend - men enkelte steder finnes det fortsatt is og ildsjeler, som for eksempel på Tynset.


JA, HVEM HAR IKKE STÅTT DER, på tidlig kveldstid, i frosne januarkuldegrader. Ganske alene, og kikket inn i flomlyset, med skøytene, knytt i lissene, rundt halsen. Og du bare visste det; at jernene var for sløve, de burde vært slipt - men fatter'n rakk det ikke - og så var det for sent, og så var det ingen veg tilbake, og det var bare en ting å gjøre: åpne garderobedøra, kjenne den mugne lukta fra de råtne dusjene, kjenne det rå betonggolvet under beina - knyte på seg vikingskøytene, kanskje en eller to størrelser for store - og gå de tretten trinnene fra garderoben og opp på skøyteisen - og der ute ventet ukas aller største utfordring: klubbløp!

UNGENE PÅ TYNSET er ikke så nervøse. De koser seg og gleder seg som bare det. Jon Erik Hansson har vært ute med ismaskinen og der ute ligger en nærmest perfekt oljeis. Det er en halv minusgrad, det er vindstille - og svært gode forhold på Nytrømoen denne kvelden.

Kanskje er det like gode forhold som da Beth Heiden, på denne banen, gikk raskere enn noen andre 25. og 26. februar i 1978, og hamret inn tider på rekordtavla, tider som fortsatt står: 42,58 på 500 meter og 1.28,04 på 1.000 meter.
Denne kvelden, mer enn tretti år senere, flakker det noen få snofjoner i lufta, men ismesteren er veldig positiv.
- Bra forhold?
- Optimale forhold, ja, og det mener jeg, sier Hansson.
Datteren hans er 12 år. Hun heter May Helen, og hun er veldig klar for kveldens test.
- Hva fort skal du gå i kveld for at du er fornøyd, May Helen?
- Hmmm…, sier May Helen.
- 54, sier pappa'n.
Hun har tidligere vært nede på 52-tallet, men det er innendørs.


SKAL DU SNAKKE MED NOEN om skøyter i Hedmark, så bør du snakke med Åge Dalby fra Hamar. Det gjør i alle fall jeg. Åge har selv satt juniorverdensrekord, har fulgt internasjonal skøytesport i tiår etter tiår, har skrevet bøker sammen med legenden Per Jorsett - og er nå direktør på Norges Olympiske Museum på Lillehammer.

Han husker den store skøytetiden, på - 50 og - 60-tallet. Den gang var det skøyteløpere, skøytebaner og klubbløp i Hamar, Stange, Romedal, Løten, Brumunddal, Moelv, Stavsjø, Elverum, Rena, Tolga, Tynset, Flisa, Kikenær, Kongsvinger, Sand, Slåstad og Skarnes.
Det var tider.
- Klubbløp på Hamar gikk først på tirsdager, senere onsdager. Løperne meldte seg på i sekretariatet, som regel med en frist på en time før start, forteller Åge Dalby.
Sekretariatet satte opp parsammensetning i klassene 10 - 12 år, 12 - 14 år, 14 - 16 år, junir B, junior A og senior.
- HA og Stiftstidene hadde alltid journalist/fotograf på klubbløp på Stadion, og resultatene kom alltid i avisene neste dag, forteller Åge - og legger til at det var opp mot 250 - 300 tilskuere på klubbløp.


I DAG ER DET, ifølge lederen i Hedmark Skøytekrets, Svenn Erik Ødegård, kun fire klubber med intakt aktivt skøytemiljø med klubbløp; Tynset, Stange, Kongsvinger og Sand.

Og for å gi en svært kjapp nasjonal statusrapport: Skøyteprofil og generalsekretær i Norges Skøyteforbund gjennom mange år, Arild Gjerde, forteller at det i dag er kun 40 naturisbaner og 14 - 15 kunstisbaner i landet. Det er andre tider, men det er også en sannhet at skøytesporten faktisk har holdt stand etter at de fikk en alvorlig knekk på åttitallet. Gjerde forteller at antallet lisenser er stort sett den samme som i 1989 da forbundet begynte å føre statistikk over aktive skøyteløpere i Norge.
En av sportens aller største utfordringer de siste årene har vært mildvær. Isen har smeltet, og det sier seg sjøl at det lager en svært tøff hverdag for selv den mest ihuga skøyteentusiast.


TYNSET ER IKKE STEDET som er mest plaget med mildvær, og kanskje er det også en av grunnene til at sporten fortsatt fenger i Nord-Østerdalen. Ja, og selvfølgelig de mange ildsjeler skøytesporten har på Tynset. Styremedlem Jon Arne Hugudal er en av dem. Han kikker ut på en isflate med hundre mennesker den torsdagskvelden vi er på besøk. Halvparten av de frammøtte stiller til start, og mange av dem deltar på flere distanser.

Hugudal starter de minste med flagg. Ungene er godt trent, de stiller seg opp på to rekker bak startstreken - og så setter de av gårde to og to.
- Vi har vært oppe i flere enn hundre deltakere, forteller leder for skøytegruppa Oddbjørn Lund, sekretær Arne Inge Næss og styremedlem, medlem av sportslig utvalg, og starter og helt sikker alt annet som trengs, Jon Arne Hugudal.
En halv time før klubbløpet er det idrett/skøyteskole for unger, og svært mange av disse barna går direkte fra islek på indre bane til startstreken på hundre meter i klubbløpet.


«HVA GIKK JEG PÅ 'A?!» hyler ungene rundt beina på sekretær Arne Inge Næss.

To voksne med to stoppeklokker tar tiden på alle som starter, og sekretær Næss notater hver eneste tiendedel.
12 år gamle May Helen Hansson, som håpet på en tid på 54 på 500 meter, smiler veldig fornøyd. Det viser seg at pappa hadde rett når det gjaldt forholdene på Nytrømoen denne januarkvelden. May Helen klokkes inn på 53,51, en tid i Vikingskipet-klasse.
Jon Arne Hugudal humrer rolig inne ved snøkanten:
- Det går an å gå fort på skøyter på Tynset også.


ÅGE DALBYS MINNEBOK forteller også om gode tider, på sekstitallet. Og selvsagt er det tider det handler om i skøytesport.

- Alle jaktet på personlige rekorder under klubbløpene- og mange har sine bestetider fra Stadion. Ingen andre baner hadde like rask is som Jønna (Alf Ingvaldsen) presenterte.
Isen var topp; om det var VM, EM, NM, kretsmesterskap, kretsløp, klubbmesterskap - eller klubbløp!
Spesielt for Hamar var kanskje klubbløpets gjesteklasse. Nordens Davos hadde alltid besøk av en eller flere internasjonale skøyteløpere, og Dalby forteller:
- Utledningene sto også i kø for å være med i klubbløp på Stadion. Det var helt normalt med egen gjesteklasse for nederlendere, engelskmenn - og andre. Hele vinteren bodde det ulike skøytetropper og enkeltpersoner på Ungdomsherberget. Det var eksempelvis slik dansken Kurt Stille dukket opp. Han spilte gitar og underholdt på et av byens hoteller - tror det var Victoria - og så lærte han seg å gå på skøyter på Stadion. Vi unge lo mye av den alltid smilende dansken. Vi syntes han var utrolig klønete - til å begynne med. Men etter hvert kom respekten.


PÅ DOMUS PÅ TYNSET har de lengdeløpsskøyter til 699 kroner og fire par Østerdalslabben til 89 kroner - men klappskøyter til tusenvis av kroner må du bestille. Heldigvis trenger verken unger eller voksne de mest moderne utgaver av superskøyter, og flott er det å se at skøytene for de minste har fått en stiv sko som helt sikkert også holder på varmen.

De færreste som suser rundt på firehundremetersbanen Nytrømoen tenker på at de skal bli som klubbens nye håp Even Johansen som ble juniornorgesmester så sent som i fjor, og ikke er de interesserte i at banerekordene i dag kan rammes inn som museumsgjenstander; Frode Rønning 38,46 fra 1982, Jan Egil Storholt 1.17,47 fra 1977, Bjørn Nyland 1.57,46 fra 1983, Geir Karlstad 4.14,3 fra 1985, Rolf Falk-Larssen 7.11,72 fra 1983 og Geir Karlstad 14.47,00 fra 1983.


UNGENE PÅ TYNSET går alt de kan, og sniker seg tilbake igjen i køen for å få starte en gang til. Den ene ivrigere enn den andre. Nå og da er de innom klubbhuset for å gjøre kål på vafler fra fem liter vaffelrøre som Torild Wiik steker opp og dessuten har Torild også med seg en langpanne med sjokoladekake.

Ute begynner det å trekke litt uggen vind inn fra øst, og slik gjør det ikke enkelt for en stakkar som forsøker å få med seg litt fart inn i siste ytre. Men ingen gir seg, og en av de aller siste av isflaten denne kvelden er en gutt som var en av de aller første på - og nettopp derfor skal denne historien faktisk slutte med begynnelsen:
Den unge og ivrige skøyteløperen suste rundt på isflaten da jeg kom til Nytrømoen i god tid før klubbløpet, og gutten ble selvsagt på direkten oppsøkt av undertegnede som ville ha et intervju med den overentusiastiske skøyteløperen. Gutten fikk spørsmålene. Jeg fikk svar. Som fortjent:
- Hva heter du?
- Feisal. Feisal Mohamed Suleiman.
- Og hvor er du fra?
- Tynset.